Velkommen til LovUrett!
Nyheten i dag, er dette nyhetsbrevet. Hver uke sender jeg ut et brev fra dette firmaet som egentlig bare er meg selv. Innbilsk som jeg er tror jeg at det er noen der ute som er interessert i hva jeg driver med. Men, fortvil ikke. Du støtter ikke en narsissist som drømmer om priser og anerkjennelse, det er ingen fare for at jeg blir (altfor) høy i hatten. Dette er bare et forsøk på å tjene penger på saker og ting der jeg tror jeg har noe å bidra med. Jeg har allerede forsøkt meg ute i verden, og verden, i form av akademia, ville ikke ha meg. Så i den grad jeg hadde høye tanker om meg selv er jeg solid satt på plass. Sannsynligheten er også ganske stor for at dette ikke fører fram. Men «den som intet vover intet vinner», sies det. Vov!
Eller, koko!
LovUrett, jeg kommer tilbake til navnevalget, er en plattform for å selge intellektuelle tjenester som veiledning, foredrag og undervisning, samt kanskje en eller annen form for konsulentvirksomhet. Min force og svakhet, er at jeg jobber med ideer. Svakheten består i at jeg ikke egner meg til praktisk forskning. Styrken er at jeg har bred tematisk oversikt og er god på såkalt teori. Mange synes derfor det er fruktbart å snakke med meg om prosjektene deres, enten det er oppgaver, artikler eller større akademiske arbeider. Jeg har skissert bredden i mine kompetanser på nettsiden som nå endelig går «live».
Forretningsideen er altså at noen der ute vil kjøpe diverse tjenester, og samtidig driver jeg i praksis stiftelsen ModusA. ModusA er en stiftelse som skal levere analytiske bidrag på rus-, kriminal- og sosialpolitikkens områder. Verdigrunnlaget er «det åpne samfunn», og dette er viktigere enn mange tror. Mange samfunnsvitenskapelige miljøer har et overfladisk eller bevisstløst forhold til både hva demokratiet består i og krever av dem. Kunnskapene om hva demokratiets bærende institusjoner gjør og hva de betyr, er svakt utviklet mange av de arbeidsplassene jeg har vært. ModusA er på den måten en viktig korreksjon til akademia i dag. Det mener i alle fall jeg, og dette er også fundamentet for LovUrett.
ModusA er omdreiningspunktet for mye av aktiviteten her, og det er også der mye av det som skrives blir publisert. Jeg ønsker å bygge et nettverk for en mer opplyst akademisk samtaleform, med nedslag i mange temaer (overskriftene er sosiologi, filosofi, demokrati, kriminologi og rus). Mye av dette kanaliseres gjennom ModusA. Hvis du har noe på hjertet, i en form som ikke passer andre steder, så kan jeg kanskje bistå.
Samtidig lanserer jeg en «Substack». Det betyr at jeg skriver tekster som publiseres i en offisiell kanal. Dette er tekster av en viss lengde med analytiske ambisjoner. Den første teksten lanseres nå samtidig med denne nettsiden, og den gratis inntil videre. Den handler om Janteloven med stor og liten forbokstav. I den senere tid har Janteloven igjen blitt debattert i mediene, etter at kjendisene Danby Choi og Durek Verrett har gått ut og tatt avstand fra den. De har blitt møtt med kritiske merknader, men jeg synes fortsatt at det mangler litt på en god forståelse av hva Janteloven er og betyr. Jeg har mye å si om dette, men den første og mest grunnleggende teksten kan nå leses her: Janteloven rett forstått – by Nicolay B. Johansen. Snart dukker det opp en youtubekanal med mer.
Så til dette med navnet. Jeg lekte med navnet og ideen for mer enn ti år siden, da jeg arbeidet ved Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Jeg var en lojal kriminolog med ambisjoner på vegne av fagene. De hadde ikke noe ordentlig tidsskrift, utenom «Materialisten» som hadde en veldig tydelig politisk orientering. Jeg foreslo at vi laget et mer akademisk tidsskrift, og lanserte denne ideen på et møte som faktisk fikk ganske stort oppmøte. Navnet på dette tidsskriftet var «Urett». Stemningen var imidlertid ikke positiv nok til å gå videre med planene. Tanken var imidlertid ikke slukket i meg, og på mange måter er lanseringen av denne nettsiden en videreføring. Men jeg ble raskt ukomfortabel med navnet. Ubehaget hang sammen med mitt syn på kriminologi, og i stor grad rettssosiologi, med deres ensidige vektlegging av «den urett som ikke rammer deg selv». De skapte, bevisst og ubevisst, en fortelling om det norske styresettet som produsent av urettferdighet. Jeg var på min kant mer og mer overbevist om at det var nettopp styresettet som hindret mer urett enn det vi allerede var vitne til. Jeg ville ikke være med på nedsnakkingen av demokrati og rettsstat, samtidig som jeg ikke ville være naiv. Jeg ville med andre ord løfte fram et analytisk blikk på rett og politikk, og derfor satte jeg ordet «Lov» foran «Urett». Satt sammen til ett ord, ble det da en litt umulig konstellasjon som dessuten la seg på tvers i munnen når man uttaler det. Akkurat som meg, et litt vanskelig menneske, skal man tro mine minst gode venner.
Jeg syntes derfor også det passet å bruke en gjøk i logoen. Jeg har aldri funnet meg faglig til rette i noen av de miljøene jeg har arbeidet innenfor, og med min insistering på akademiske standarder, har ofte blitt en gjøkunge. Til og med blant kriminologer! Men bør det ikke være en gjøk eller to i skogen?
Koko, og ha en riktig god uke!