“Borgfred”, betyr det at det at naturtilstanden er “borgerkrig”? Det skulle man kanskje tro hvis man levde et helt liv i sosiale medier. Sosiale medier domineres i stadig større grad av ytterlige parter. De bruker enhver uenighet og gjør det om til konflikt og et spørsmål om løgn, svik, forræderi og underforstått leder mot et svar som er vold. Men det er ikke sånn politikk er, jeg laget et oppslag som forsøkte å favne den sosiale dimensjonen av politikk på ModusAs “bibliotek”. Fortell meg om d synes det er vellykket!
Kongen er død, forresten. Leve Kongen 🙂 I en tid uten bremser for populismen, har disse dagene understreket at kongehuset en klar og tydelig demokratisk funksjon.
Jeg vet dere har savnet meg, men takk for at dere holdt ut. Jeg la som tidligere nevnt pengene i munnen og dro til Ukraina. En ting er å snakke om sosiale spørsmål på en grunn av demokrati og rettsstat, noe annet er det å gjøre noe med det. Det ble en bil, kjørt ned med organisasjonen «UFC». Reisen ble innholdsmettet, øverst på denne FB-siden er en smakebit. Nå blir det ny tur.
Mens jeg var der etablerte jeg kontakt med to universiteter i Kyiv. Jeg ønsker meg samfunnsvitenskapelige samtalepartnere i Ukraina og tilbyr å bistå med hva-det-nå-måtte-være-jeg-kan-by-på. Kanskje kommer det rapporter derfra i fremtiden.
Fraværet av nyhetsbrev skyldes ikke fravær av action. Snarere tvert i mot. Det meste av aktiviteten har imidlertid vært knyttet opp mot ModusA. Jeg har fortsatt å bygge opp «biblioteket» under fanen «Demokratisk beredskap» (blant annet oppslaget om politikk). Der har jeg etter hvert fått hjelp fra flere forskjellige, inkludert folk jeg møtte på turen til Ukraina. Samarbeidet med Russisk røykteppe har også vært tett i perioder. Det fikk “virkelige konsekvenser”, som det heter i sosiologien.
Russisk røykteppe, hvis du ikke vet det, er en profil på Facebook. Der blir russisk propaganda ettergått med analytisk presisjon. Det er særlig en annen profil, «Helene Tveiten» som får oppmerksomhet (det er 100 % sikkert ikke den ekte personen HT, som faktisk finnes, som styrer den kontoen). Dette har falt personer i det høyreradikale miljøet tungt for brystet. Personen bak Russisk røykteppe er anonym, og «Tveiten» sine støttespillere er oppsatt på å avsløre vedkommendes identitet. Og da ble jeg også interessant for dem.
«Helene Tveiten» selv besøkte Facebooksiden til ModusA (følg med der!) og det som skjedde da var interessant. Plutselig hadde siden to-tjue ganger så mange visninger. Med «henne» fulgte det så mye aktivitet, ikke bare fra folk som la inn stupide erklæringer om at Russland er best og sånn. Vanligvis oppnår jeg 1000 visninger når jeg betaler for spredning av oppslagene. Men da «hun» dukket opp, mener jeg å huske at jeg var oppe i 16000. Det rare var, at den personen som styrte kontoen ga uttrykk for å være klar over at det å legge kommentarer på siden vår, ga et voldsomt boost i antall visninger.
Hva er det som skjer på Facebook? Her er det mye som etter hvert dukker opp, og jeg vet det graves fra journalister. Men det er nokså tydelig etter hvert at grupper, «følgere» og støtte kan kjøpes. Det er et marked for oppmerksomhet på Facebook. Markedet ligger i mørke og det er et demokratisk problem.
En person ved navn Tore ringte meg opp midt i sommerferien og presenterte seg som journalist for «Rabulisten». Han hadde tidligere stilt opp på døra utenfor hos en person han mente var Russisk røykteppe og konfronterte en dame i morgenkåpe. Dette ble filmet og anmeldt, vil jeg tro. Tore er godt kjent for de som følger med på de høyreradikale miljøene. Samtalen med meg ble spilt inn på bånd og lagt ut på nett i etterkant. Hadde jeg visst at samtalen ble tatt opp hadde jeg nok uttalt meg noe mer diplomatisk.
Jeg er generelt skeptisk til å bruke ordet «fascisme» og «fascister. Når det gjelder Tore og «Rabulisten» tror jeg likevel det er grunn til å benytte akkurat disse begrepene. Men «dum» er heller ikke feil, som du eventuelt vil oppdage.
Da jeg fikk refusert en artikkel om Rusreformen publiserte jeg denne på substackenen min i stedet. Det har tatt litt tid, men jeg skjønner nå for alvor at min måte å skrive på ikke blir anerkjent i såkalt vitenskapelige tidsskrifter. Jeg tenker mitt om den saken, og at dette bunner i en begrenset forståelse av vitenskap, men det er jo ikke jeg som bestemmer. Det forklarer imidlertid hvorfor jeg skriver et nyhetsbrev fra et håpløst privat foretak og ikke fra en anerkjent posisjon. Artikkelen er uansett viktig, spør noen meg. Den tegner opp de underliggende tankemønstrene i ruspolitikken på en måte som bryter med det som er tradisjon innenfor mine fagområder. Jeg sendte teksten ut til mine medforfattere i en bok som kom for fem år siden, og jeg ser at de har åpnet teksten min. Men jeg har ikke fått mer enn en tilbakemelding.
Mye handler om demokrati og rettsstat, og alle anledninger til å markedsføre mine perspektiver blir forsøkt utnyttet. Og hvis du ikke har fått det med deg, så var det verdensmesterskap i fotball denne sommeren. Norge var faktisk med, og jeg skrev en sak i tidsskriftet «Josimar» om VAR og dommerskjønnet. Hensikten var å lede oppmerksomheten mot hvordan fotballdommeren er et speil på rettsstaten og hvordan juristenes måte å snakke om dette kommer til kort (med lenke til denne mer generelle saken på Substack). Det er med andre et enormt og skrikende behov for MEG! Kort fortalt, spådde jeg at Norge kom til å bli slått ut etter en omdiskutert dommeravgjørelse. Og, jeg hater å si det, men er det mulig å ha mer rett?
Tro det eller ei, men det er mye mer å fortelle. Det er bare det at jeg ser du holder på å sovne! Det kan vente. Kort fortalt: Moreta Bobokhidze fortsetter å levere rapporter fra Georgia, det er mer relevant enn du tror. Nå planlegger vi å utvide aktiviteten.
I første omgang blir det imidlertid en ny tur til Ukraina. Der skal jeg møte noen flere potensielle samarbeidspartnere. Hvis du klikker deg inn på denne lenken kan du se litt mer om planene der. Det er fortsatt åpent for å støtte prosjektet økonomisk.
Koko!