Demokrati er ikke en styreform, det er en form for sivilisasjon
Demokrati
Du lever i en demokratisk kultur. Dets enkleste kjennetegn er at alle statsborgere over 18 år har rett til å stemme ved valg. Et mindre opplagt kjennetegn er Janteloven.
Demokrati og politikk
Demokratiet regulerer hvordan makt struktureres og hvem som har innflytelse.
Lov og Urett ser på demokratiet som en av flere mulige styresett, og hvordan dette er inngravert i dypere kulturelle strømninger og hvordan det også skaper kultur. Er vår sivilisasjonsform på vei mot mer eller mindre demokrati i det lange løp?
Demokratiets bærende elementer er folkestyre, likhet for loven, minst mulig inngrep i mennesker selvbestemmelse, fritt ord og bevegelsesfrihet. Helt konkret betyr dette at demokratiet hviler på institusjoner og deres effektivitet. Det er institusjonene som beskytter det frie ord, borgernes rettssikkerhet og frihet. Hva da med trygghet? Vi lever nå i det som kalles en velferdsstat. Det betyr at staten har påtatt seg et stort ansvar for at alle borgerne skal ha en minimum av levestandard.
Hva er politikk?
Hva med maktforskjeller og økonomisk makt?
Hvilken rolle spiller politiet og domstolene?
Hvordan bevares tillit til institusjonene – og hvordan brytes den ned?
Skal kriminelle ha stemmerett i et demokrati?
Demokrati er institusjoner. Det er viktig å forstå disse og rollefordelingen mellom dem. Dette utgangspunktet må være på plass, og derfor vil et undervisningsopplegg starte med gjennomgang av folkestyrets elementer, statens styringsorganer fra Storting til kommuner, fra tilsyn til Høyesterett. Lovskaping må man kunne litt om, og ikke minst praktisering av lover. Hva betyr det at Norge er en rettsstat?
Det som skiller LovUretts tilnærming, er oppmerksomheten om kulturens og sivilsamfunnets betydning. Demokratiske institusjoner er skapt av kulturelle strømninger, men de skaper også kulturelle mønstre som binder oss i fremtiden. Det er nå mer enn 20 år siden “Makt- og demokratiutredningen” ble lansert. Forfatterne bak den var bekymret for “rettsliggjøringen” av samfunnet. Spørsmålet i ettertid, er imidlertid hva denne rettsliggjøringen handlet om i et lengre perspektiv. Inviter meg gjerne, så skal jeg si litt mer om hva jeg mener med dette.
Demokratiet bryter ned statusforskjeller. Det er ikke mange hundre år siden samfunnet var formelt lagdelt. I demokratier gjelder en programmatisk likhet. Demokratisering innebærer en gradvis gjennomføring av dette programmet, kan man si.
Demokratiet krever åpenhet. For at folket skal styre, må folket ha innsyn. Beslutninger skal treffes på det best mulige grunnlaget. Alle må høres, alle må ha ikke bare en stemmeseddel, men en stemme. Til og med de kriminelle. Det samme gjelder alle marginaliserte grupper. Ytringer må (blant annet) derfor ikke undertrykkes.
Hvem passer demokratiundervisning for?
Dette er for deg som:
studerer statsvitenskap, sosiologi, filosofi, kriminologi eller lignende
jobber i offentlig sektor, skole, eller organisasjoner
trenger hjelp til drøfting bedre forståelse av demokratiske prosesser
ønsker perspektiver på makt, lovverk og styring
skriver fagtekst, bachelor, master eller forbereder undervisning.
Demokrati er frihet
Demokrati er frihet for den enkelte, men først på papiret. Etter hvert også i realiteten. Men det kommer ikke uten strid. Mange av de politiske kampene som utspiller seg, i vår tid og til alle tider, handler om retten til å bli hørt, og muligheten til å leve ut egne aspirasjoner.
Det er likevel stor forskjell på frihet på papiret og i virkeligheten. Hva er det oms skaper og opprettholder ulikhet? Dette er ett av mange spørsmål som ikke har noen endelig svar, men som man bør tenke på om man vil ha et reflektert forhold til demokratiet,
Andre nøkkeltemaer innenfor LovUrett er:
Hva betyr det at “landet skal bygges med lov” og at “loven lik for alle”? Innføring i rettsstatens irrganger.
Hva er betydningen av ytringsfrihet? Hva er medienes rolle og hva er en demokratisk ytringskultur?
Demokratiets svakheter.
Veiledning og undervisning – slik fungerer det
01.
Uforpliktende samtale
Vi finner ut hva du trenger hjelp med – teori, oppgaver, struktur eller forståelse.
02.
Tilpasset undervisning
Du eller dere får skreddersydd støtte basert på ditt nivå og behov.
03.
Analyse og kritisk tenkning
Du utfordres til å bruke begreper og teorier aktivt og selvstendig.
04.
Oppfølging etter behov
Støtte til eksamen, prosjekt, oppgave eller videre læring.
Ønsker du hjelp?
Ønsker du hjelp, eller er du usikker på hva du trenger?
Ta kontakt for en uforpliktende samtale – så finner vi ut av det sammen.
Vanlige spørsmål som foreløpig aldri er stilt
LovUrett tilbyr et sosiologisk blikk på demokati, makt og politikk.
LovUrett tilbyr tilpassede undervisnings- og veiledningsformer: Alt fra pensumgjennomgang til sveipende gjennomgang av store linjer.
Det er opp til deg om du ønsker personlig støtte eller ta med flere til en samling. eller om du ønsker en forelesning, venetuelt en undervisningspakke.
Det blir vi enige om.
Prisen tilpasses undervisningsform og varighet. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.