Hurra for kriminaliteten?
Kriminologi
Kriminologi handler om kriminalitetsformer, forklaringer på kriminalitet og reaksjonene på kriminalitet. Kriminologien er likevel utilstrekkelig for å begripe kriminalitets- og samfunnsutviklingen.
Kriminalitet og samfunn – noen grunnleggende forutseninger
Alle mennesker har tanker om forbrytelser og straff, og det er det kriminologien handler om. Men det er få som har helt unike tanker.
Noen tanker er inngravert i lovverket, som ideen om at en person er ansvarlig for sine handlinger. Andre ideer, som at individet formes av omgivelsene, er også delvis nedfelt i lovene. Men forståelsen av kriminalitet varierer i et villnis av handlingstyper, alt fra bankran til villmannskjøring. Ruslovbrudd, seksuallovbrudd, vinningslovbrudd og trusler mot rikets sikkerhet, inviterer til helt ulike forklaringer.
Kriminologi handler også om kontroll med kriminalitet, og kontroll med samfunnslivet helt allment. Ofte snakker man om dette som sosial kontroll.
Det offentlige ordskiftet preges av steile fronter. Politikere og fagpersoner snakker ofte forbi hverandre. Det som faktisk skjer i politi og kriminalomsorg holdes av og til skjult. Utøvelse av kriminalpolitikken får noen ganger et “hemmelig” preg. Kommer det politikerne for øre, blir det skandale.
Dette er noen av temaene i boka Hva er kriminalitet? Jeg snakker gjerne og lenge om de forskjellige kapitlene.
Hva er egentlig kriminalitet?
Kriminalitet er et ord – ikke en ting. Det er SOM en ting, fordi alle samfunn har begreper om normbrudd som fører til sanksjoner. Derfor må vi spørre: Hva betyr kriminalitet i dag og hva forteller forbudte handlinger om det samfunnet de gjelder?
- Hvorfor er noe kriminelt, og annet ikke?
- Er korrupsjon kriminalitet i alle land?
Før man vet ordet av det, snakker man om kriminalpolitikk. Kanskje du lurer på kriminalpolitikkens historie? Eller på hvorfor vi sier at kriminalitet er et moderne fenomen?
Fantes det kriminalitet før 1814? Spørsmålet er ikke så dumt som du tror.
Straff og velferdsstat
Vi lever i en velferdsstat. Hva er straffens rolle i dag? Feltet er fullt av paradokser: Staten har aldri brukt mer straff enn nå, men straffen betyr mindre enn før. Andre virkemidler regulerer befolkningen.
Straffen er innvevd i offentlig forvaltning, kontrakter, nabolag, arbeidsplasser og familier. Den glir inn i samfunnets sosiale kontroll. Unntaket er kontrollen med utlendinger – den ligner på førmoderne straff.
For å forstå straff i dag, må vi se den i lys av velferdsstatens fremvekst, økonomisk vekst, globalisering og trygghetsorientering.
Invitasjon til intellektuell dugnad for en bedre forståelse av samfunnsutviklingen
Sosial kontroll handler om samfunnsmessig orden. Spørsmålet blir, hva er det som opprettholder den ordenen vi ser? Hvilke dynamikker og mekanismer opprettholder orden i velferdsstaten, og hvordan endrer de seg?
LovUrett er ikke en forskningsinstitusjon, men ingen kan hindre andre i å skape bedre forståelse og avdekke sammenhenger. Det ligger også innbakt i det akademiske ethos, andre ledd (se filosofi-siden).
Jeg inviterer alle interesserte til å bidra i en felles tenkeprosess med utgangspunkt i uttrykket sosial kontroll, der formålet er å forstå samfunnsutviklingen bedre. Jeg legger ut noe tekster om begrepshistorikken og inviterer inn til samtaler og tekstproduksjon. Kan man si noe om endringer i sosial kontroll med utgangspunkt i forskjellige samfunnsområder som jordbruk, bolig, kriminalitet, økonomi/næringsliv, rus, og andre?
Et helt spesifikt prosjekt vil handle om “Grensesetting i velferdsstaten”. Her vil jeg invitere mennesker med praktisk erfaring til å reflektere sammen med meg, om hvordan man håndterer sentrale dilemmaer de blir stilt overfor i deres yrkespraksis. Spørsmålet er om dette kan kaste lys over endringer i samfunnslivet som helhet.
Veiledning og undervisning
01.
Uforpliktende samtale
Vi finner ut hva du eller dere trenger hjelp med – litteratur, oppgaver eller forståelse.
02.
Tilpasset undervisning
Jeg leverer et tilbud.
03.
Analyse og kritisk tenkning
Du eller dere blir utfordret til å tenke gjennom forutsetningene for det dere prøver å få fram. Er begrepene gode? henger argumentene sammen? Finnes det alternative måter å forstå?
04.
Oppfølging etter behov
Jeg følger deg/dere helt til “døren”. Vi oppsummerer sammen.
Ønsker du hjelp?
Ønsker du hjelp, eller er du usikker på hva du trenger?
Ta kontakt for en uforpliktende samtale – så finner vi ut av det sammen.
Snart vanlige spørsmål
Dersom du allerede vet alt er det ingenting å hente her. Hvis du endelig har funnet et hjem, kan jeg ikke hjelpe deg. Hvis du sitter igjen med spørsmål, er LovUrett rett adresse.
Mange studenter og fagpersoner opplever at faglige diskusjoner og individuell oppfølging er begrenset i større undervisningsopplegg. Her får du faglig sparring én-til-én med en som til og med ble en gjøkunge i kriminologien, men likevel respekterer faget.
Ja. Det tilbys hjelp med struktur, argumentasjon, drøfting og teoretisk forankring. Du får ikke bare tilbakemeldinger, men også innsikt i hvordan du kan løfte arbeidet ditt faglig.
Undervisningen tilpasses – både i form og innhold.
Jeg holder kurs og enkeltforelesninger, eventuelt seminarer. En produktiv læringssituasjon er å holde opplegg og deretter følge opp med egeninnsats (evt i grupper) og oppsamling.
I veiledning er det noen som foretrekker digitale samtaler, mens andre ønsker fysiske møter. Du velger om det skal være enkeltmøter, kontinuerlig oppfølging, eller veiledning gjennom et helt semester.
Prisen tilpasses undervisningsform og varighet. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.