Hvordan henger samfunnet sammen?
Sosiologi
Når du tar et politisk standpunkt, er det nesten umulig å ikke legge til grunn en måte å forstå samfunnet på.
Hva er sosiologi og hvor kommer den fra?
Du er sosiolog enten du vil eller ikke. Men du er ikke den første. Sosiologien som vitenskap så dagens lys tre steder samtidig: I USA, i Tyskland og i Frankrike. England er arnestedet for “antisosiologien”. Det rare er, at antisosiologien også har blitt til sosiologi.
Det er vanlig å si at vi har fire hovedtyper av tenkning om samfunnet. Litt forenklet kan vi knytte dem til hvert av de omtalte landene. Den som vil forstå samfunnslivet bedre, burde vite nok til å skjelne mellom disse fire innfallsvinklene. En sosiologisk rabulist som het Mills, kalte det “sosiologisk fantasi”. Den som har sosiologisk fantasi er bedre rustet til å forstå “hverdagsproblemer”. Og hverdagsproblemene, det er de vi tar stilling politisk. Det er hverdagsproblemene som gjør oss til sosiologer.
Fire tradisjoner for å forstå samfunnet
jeg mener at de fire hovedretningene kan settes på en felles formel. Dette kan man få til hvis man tar utgangspunkt i klassikerne fra USA og deres måte å snakke om sosial kontroll:
En fransk tradisjon knyttet til forfatteren Emile Durkheim, som vektlegger internalisering av normer.
En tysk tradisjon, først og fremst forbundet med Ferdinand Tönnies, som betoner konflikt.
En engelsk tradisjon som så på samfunnet som økonomi.
En tradisjon fra USA, som etter hvert la vekt på hverdagslivets små møtepunkter.
Moderne sosiologer henter inspirasjon fra alle disse tradisjonene. Jeg har spesialisert meg på Durkheim og arven etter ham, men tilhører også dem som mener det er viktig å kunne nok om alle til å se forskjell på dem.
Retten som sosiologisk fenomen
Et av mine spesialfelt er “rettens” betydning i samfunnet. Med retten sikter vi til lovverket og de institusjonene som tar offisielle beslutninger på det grunnlaget. For våre samfunn er dette først og fremst Stortinget, domstolene og forvaltningen (med departementene i spissen). Det dreier seg om hele styringslinjer, som straffesakskjeden og forvaltningssporet med alle de involverte institusjonene (påtalemyndighetene, etater, tilsyn og direktorater).
Helt konkret betyr dette f.eks. Nav, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet. Men dette inviterer også til overordnete problemstillinger: Hvordan påvirker samfunnet retten – og omvendt? Er vi prisgitt juristenes egenforståelse, eller kan sosiologer også snakke om retten på sine egne premisser?
Like viktig er det å forstå rettens grenser. Hva er forskjellen på Janteloven og straffeloven? Hva er forskjellen på rettferdighet i staten og i sivilsamfunnet?
Temaer og spørsmål
Janteloven som kilde til å forstå vårt eget samfunn
Sosiologi for begynnere
Sosiologi for viderekomne
Hva er kriminalitet?
Sosial kontroll, hva er det og hvorfor er det interessant?
Sosial kontroll i velferdsstaten, med vekt på:
Stat, styring og straff
Sivilsamfunnet og offentligheten
Velferdsordninger på godt og vondt
Politiet, Nav, rusbehandling, barnevern, kriminalomsorgen, utlendingsforvaltningen
Er man mer heldig stilt om man får et negativt forvaltningsvedtak enn hvis man blir dømt i en domstol?
Hvordan kan vi forhindre at slikt som “Trygdeskandalen” gjentar seg?
Hvordan påvirker samfunnet retten, og vice versa?
Kan sosiologer snakke om “retten” eller er vi prisgitt juristenes egenforståelse?
Sånn går vi fram
01.
Uforpliktende samtale
Vi finner ut hva du eller dere trenger hjelp med – teori, oppgaver, struktur eller forståelse.
02.
Tilpasset undervisning
Du/dere får tilbud om pakke, forelesning eller veiledning/tilbakemelding i tråd med nivå og målsetting.
03.
Oppfølging etter behov
Du eller dere får støtte underveis med mulighet for oppsamling i læringspunkter og videre refleksjon.
Ønsker du hjelp?
Ønsker du hjelp, eller er du usikker på hva du trenger?
Ta kontakt for en uforpliktende samtale – så finner vi ut av det sammen.
Kanskje vanlige spørsmål om sosiologien til LovUrett
Her får du først og fremst andre perspektiver på samfunnslivet enn på de andre lærestedene. Du, eller dere, får mer tilpassete læringssituasjoner. Mest av alt tilbyr jeg her to hovedperspektiver:
- Hva er sosial kontroll, og hvordan kan dette spørsmålet binde de forskjellige tradisjonene sammen? Under “Kriminologi” er det skisseret et dugnadsprosjekt for å utvikle bedre forståelse av vår samtid med det utgangspunktet.
- Hvordan skal man forstå retten som sosialt fenomen?
Ja. Dette kan brukes som et supplement for å få personlig oppfølging og å følge opp temaer de store institusjoenne ikke dekker.
Ja. Mange av de jeg har hjulpet har brukt veiledningen som et rom for faglig sparring, strukturering og videreutvikling av argumentasjonen i sine oppgaver.
Undervisningen tilpasses – både i form og innhold. Noen foretrekker digitale samtaler, mens andre ønsker fysiske møter. Du, eller dere, velger om det skal være enkeltmøter, kontinuerlig oppfølging, eller veiledning gjennom et helt semester. Eller andre læringssituasjoner.
Prisen tilpasses undervisningsform og varighet. Ta kontakt for et uforpliktende tilbud.