Kjære lesere, dere har ikke hørt fra meg på to uker. Dere klarer dere nok, men jeg har ikke glemt dere. Snarere tvert imot. Jeg er midt i en «kreativ raptus» (et uttrykk som Holberg visstnok brukte). Aktiviteten på nettsidene er begrenset, men under overflaten foregår en hel del. Moreta Bobokhidze publiserte sin tagning på valget i Ungarn rett etter påske, dette har jeg kanskje nevnt. Men det valget har endret stemningen i Europa. Også for ukrainerne. Jeg hadde en samtale med John Færseth som skulle handle om korrupsjon. Samtalen var et slags intervju, men jeg tror kanskje ikke han helt forsto hva jeg ville med den samtalen, og den er heller ikke publisert ennå. Dette kommer jeg tilbake til. Det vi snakket mest om, var intervjuet jeg hadde med «Russisk røykteppe» kort tid i forveien. Temaet derfra, var hvordan vi skal snakke med folk som vil «forstå» Russland også videre. Uten å gå i detaljer, kan jeg røpe at vi delte en stemning preget av lettelse, over at den politiske ledelsen i Europa synes å innse at tiden for dialog er over. Russlands politikk i sine nærområder er preget av å skape rom for dialog og dermed utnytte den balansen som dialogen forutsetter til å trenge seg på ytterligere, rykke enda litt fram. Hvis man bare hadde lest forfattere som Keir Giles litt før, hadde dette vært velkjent for vestlige samfunn, for lenge siden. De landene som ligger tettest på Russland, men Norge som et unntak, som nevnte Giles bruker litt tid på, faktisk, vet at man ikke kan inngå avtaler med dem. Historien tilsier at de ikke opplever avtaler som forpliktende.
Var dette en grov påstand, synes du? Eller bare unyansert? Ja, det er den nok, men den er sann nok til å fungere som politisk rettesnor. Og det er det som ligger bak den kreative raptusen. Rent uformelt har jeg kommunisert med «Russisk røykteppe» om det å skape et bibliotek over temaer som er viktige for å forstå Russlands krigføring i Ukraina og deres hybridkrig mot resten av Europa. Dette er nå i full sving, med «RR» aktivt med på laget. Temaet ligger under prosjektet «demokratisk beredskap» hos ModusA. Der fortalte jeg tidligere om delprosjektet «et demokratisk bibliotek» og «demokratiets irrganger» (det blir litt mange overskrifter, mulig jeg må rydde her). Nå suppleres dette med en annen emnetagg, «Sant og usant om krigen i Ukraina». Ingenting av dette er lansert, men det kan finnes i søkefeltet og ellers gjennom lenkene jeg la inn foran. Det skrives så blekket spruter innenfor begge områdene. Vi er nå oppe i 20 oppslagsord. Hensikten er at man skal kunne gå til dem hvis det er noe man lurer på, trenger dokumentasjon på, eller trenger å vise til noen. De er forsøksvis skrevet åpent, på en måte som gjør det mulig å kritisere dem.
Er dette lurt eller bare koko, lizm?