Stridene mellom demokratiet og autokratiet er som i de fleste epos og sagaer: en kamp mellom det gode og det onde. Det viktigste nå, foregår mellom Ukraina og Russland. Det er der kampene er stilt på spissen. Utfallet kan ha samme betydning for Europa som andre verdenskrig i sin tid.
Konfliktsonen er imidlertid lengre, og striden foregår hardere i Georgia, Ungarn og andre land med svake stater og mye korrupsjon, enn i Norge. Valget i Ungarn gikk i demokratiets retning. Det store spørsmålet er bare hva som skjer nå i et land hvor styret har gjort alt i sin makt for å bygge ned de demokratiske institusjonene. Jeg skrev et innlegg på nettsiden, og omtrent samtidig leverte Moreta Bobokhidze et følelsesladd innlegg om håpet valget i Ungarn utløste i Georgia (bare på engelsk). Kampen mellom demokrati og autokrati foregår mer aktivt i Øst-Europa og Kaukasus. Det er store endringer på trappene i Armenia og Aserbajdsjan, kanskje også i det som så er russiske republikker, Dagestan og Tsjetsjenia (og for så vidt hele beltet som Erika Fatland kalte «Sovjetistan», for ikke å glemme Iran og Syria). Europas fremtid avgjøres også der.
Sett fra Europa var det knyttet mer spenning til valget i Bulgaria, en knapp uke etter Ungarn. Og der vant den russiskvennlige, tidligere presidenten Radev flertall, og mange var bekymret for at han skulle bli en ny Orbán. Det blir han antageligvis ikke, selv om han blir president. Bulgaria er både medlem av EU og NATO, og innførte faktisk Euro som offisiell myntenhetf fra 1. januar i år. De er tett knyttet til Europa, men grunnen til at Radev ikke blir en «ny Orbán» er først og fremst at han ikke har flertall til å endre konstitusjonen slik den originale Orbán har hatt. Han blir også nødt til å samarbeide med andre, Ukraina- og demokrati-vennlige partier. Og så er det det faktum, at Bulgaria nå har hatt fem valg på 8 år. Det kan føre til at folk mister troen på valg, men det betyr også at de har en sterk tradisjon for demokratiets viktigste institusjon: valget. EU har nå også mer erfaring med reversering av demokratier og kan sette foten ned med større tyngde.
Verden er sjelden så enkel som at det gode står mot det onde. Alt er heller ikke godt i vestlige demokratier. De pågående stridighetene er likevel en kraftfull kilde til innsikt i hvordan våre demokratier faktisk fungerer. Det snakkes stadig oftere om å styrke den demokratiske beredskapen, og ModusA har et eget prosjekt med denne tittelen. Nå utvides dette prosjektet med en egen satsing på å skape et «demokratisk bibliotek». Overskrift på prosjektet er «Demokratiets irrganger». Navnet peker på at vår styreform ikke inviterer til «rene» løsninger (se også demokratisiden til Lovurett). Demokrati er konflikter, kompromisser, feil og gjenoppretting. Noen ganger kan urett bestå over tid. For mange er dette bevis på at demokratiet, og rettsstaten er et skalkeskjul for egentlige makthavere. Autokratier bruker nå dette for å skape splid og vinne terreng, kanskje til og med undergrave demokratiene, også i Norge. Nå starter vi altså en ny fase med å bidra til å skape et bolverk mot disse ideene.
Koko?