Nyhetsbrev blir fort for lange. Dette er som kompensasjon for de andre, mer kortfattet.
Første tema er som vanlig ukas innlegg på ModusA-siden. Motsatt av de fleste andre innleggene, som handler om nedbyggingen av demokratiet og dets institusjoner, volden mot demonstranter og det som verre er, er dette et innlegg som peker på muligheter. Det handler om anledningen som byr seg for helter. Ikke først og fremst martyrer i gatekamper, som de 103 på Majdan plassen i 2014 (omtalt som «de hellige 100»). Her er det mulighetene for juridiske helter som er tema. Når demokratiet trues, ser man ofte at dommerstanden bøyer seg. Men det er også eksempler på at dommere står imot. Hans Petter Graver har skrevet om bok om slike juridiske helter, og den er faktisk oversatt til georgisk. Ingen georgiske kandidater peker seg foreløpig ut som hovednavn i en oppfølger fra Gravers hånd. Men det var noen frifinnelser i narkotikasaker i fjor, som antyder den typen muligheter.
Veiledningsvideoen på youtubekanalen kryper langsomt opp mot hundre visninger, så det er tyder på at den treffer et publikum der ute. På substacken er det nå publisert to nye tekster, men de blir ikke annonsert systematisk (de ligger der til senere bruk). Den ene heter «Et sosiologisk blikk på vitenskapsteori i det 20. århundre». Og det er det den handler om. Meningen er at den skal følges opp med en tekst jeg synes det litt vanskeligere å komme i mål med, som handler om at sannhet er et produkt av konsensus i et fagmiljø. Men da må dette fagmiljøet være åpent for alternative perspektiver og romme effektive arenaer for meningsbrytning. Det store spørsmålet er om det er tilfelle for samfunnsvitenskapen i dag. Den andre teksten berører samme tema, men fra en annen vinkel. Det er egentlig en republisering av en tekst om begrepet «kunnskapsregimer», fra ModusAs nettsider. Den heter forvirrende nok «Sannhetens sosiale komponent».
Her er det som vanlig mange temaer i gang hele tiden, men til slutt kan det nevnes at suksessen med Khronoinnlegget i forrige uke, fikk en oppfølger i denne ukens Minerva.
Der ut ruller verden videre, og det er vanskelig å forstå alt sammen. Men en ting det kan være verdt å minne om, er at det frie ordet på en og samme tid er urørlig og brukt av folk som ikke har gode hensikter. Det er dette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har undersøkt og levert en rapport om. Spørsmålet er hva man skal gjøre med det.
Forvirret? Antageligvis også etter neste nyhetsbrev.
Koko!